Kongsrudmyra
- et biologisk mangfold

Vern ved kgl. res. 13. desember 2002:
 

Forslag til verneplan for barskog i Øst-Norge fase II

Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag om verneplan for barskog i Øst-Norge, fase to. Forslaget omfatter totalt  51 områder med et totalareal på ca. 160 km2 og en arealramme på ca. 60 km2 produktiv skog. Det foreslås videre endringer for tre eksisterende  verneområder (grensejusteringer for Søndre Jeløya landskapsvernområde, Semsvannet landskapsvernområde og Hanestadnea naturreservat), samt opphevelse av 12 tidligere verneområder, alle som følge av denne verneplan.

1. Bakgrunn

Gjennom behandlingen av St. meld nr. 68 (1980-81) om Vern av norsk natur, St. meld. nr. 46 (1988-89) om Miljø og utvikling og St. prp. nr. 1 (1990-91) sluttet Stortinget seg til gjennomføringen av Landsplan for vern av barskog. I 1993 ble 150 km² produktiv barskog vernet i region Øst-Norge (fase I).

        Den 2. juni 1995 la Regjeringen frem St.meld. nr. 40 (1994-95) om Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000 (Barskogvernmeldingen). På grunnlag av Innst. S. nr. 220 (1995-96) fra energi- og miljøkomiteen, sluttet Stortinget den 6. juni 1996 seg til en utvidet arealramme for barskogvernet på 120 km²  produktiv barskog. På bakgrunn av dette og behandling i det sentrale barskogutvalget har Direktoratet for naturforvaltning lagt til grunn en ramme på ca. 40 km² produktiv barskog for utvidelsen av verneplanen for barskog i Øst-Norge (fase II).

        Verneplanen omfattet ved sentral høring 55 områder og hadde et totalareal på ca. 221 km², hvorav ca. 99 km² produktiv barskog.

        Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning i henhold til kvoten på 40 km² omfatter 43 områder med et totalareal på ca. 111 km² der arealet med produktiv barskog er ca. 40 km².

        Da Stortinget i juni 2002 behandlet St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold ble spørsmålet om økt skogvern sterkt vektlagt. Stortinget sluttet seg gjennom behandlingen av denne meldingen til regjeringens satsing på økt skogvern.

        I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2002 og i Inst. S. nr. 255 (2001-2002), ble det vedtatt en bevilgning, Overføring til barskogvern under Jordfondet. Det ble også vedtatt endringer i vedtektene til Jordfondet slik at midlene kan brukes til å utbetale erstatninger etter naturvernloven. Finansiering av denne planen er dermed sikret  ved bidrag både fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

        Miljøverndepartementet fremmer dermed i denne kongelige resolusjon forslag om utvidet skogvern med 8 områder og ca 20 km2 produktiv skog utover DNs tilrådning, og i tråd med regjeringens og Stortingets intensjoner.

2. Verneverdier

Formålet med verneplanen er å ta vare på både de ”typiske” barskogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i barskognaturen. Mesteparten av skogarealene her i landet ligger i region Øst-Norge. Regionen er svært stor og variert. Det er stor spennvidde i geologi, jordtype og klima mellom øvre deler av Østerdalen og lynghei/kystskogområdene langs den norske sørkysten. I tillegg til store arealer med barskog, finnes også innblanding av edlere treslag som gir skogen et varmekjært preg i nasjonal sammenheng. Det er mye skog på høy bonitet i regionen, med stor variasjon i utformingen. I tillegg til spesialområder som kalkskoger og skog i bekkekløfter, har regionen viktige områder med rike sumpskoger, strandskoger, ”huldrestryskoger”, granskoger på marin avsetning og lågurtgranskoger.

3. Andre interesser

Historisk sett har skogene i Øst-Norge blitt svært hardt utnyttet. I områdene som er foreslått fredet i fase II er det i dag til dels betydelige næringsinteresser. Først og fremst gjelder dette skogbruksinteresser. Ut over dette er det interesser knyttet til utmarksbeite, vedhogst, jakt, fiske og friluftsliv som gjør seg gjeldende. I enkelte områder er det også interesser knyttet til kraftledninger og vannkraftutbygging.

4. Saksbehandling

Direktoratet for naturforvaltning har ledet arbeidet med verneplanen for barskog i Øst-Norge, fase II. Arbeidet ble formelt startet opp i 1997, og det ble opprettet et rådgivende utvalg; det regionale barskogutvalget for Øst-Norge.

    Direktoratet for naturforvaltning har lagt til grunn en ramme på ca. 40 km² produktiv barskog for regionen både ved lokal og sentral høring. Omfanget av planen i de ulike fasene av arbeidet kan oppsummeres slik:

1)      Dette gjelder områder registrert i fase I og fase II. Områder som ble vernet i fase I er ikke tatt med.

4.1. Målsetninger og prioritering

I 1993 ble 76 barskogområder fredet som naturreservat i region Øst-Norge. Sammen med Oslomarkaplanen utgjør dette ca. 165 km² produktiv barskog. Faglige vurderinger av det vedtatte vernet (NINA fagrapport 8:1-36 - Evaluering av verneplanen for barskog) konkluderte med at den typiske barskogsmosaikken i regionen ikke fullt ut er dekket, at planen generelt manglet store områder og at variasjonen i de største sonene ikke er fanget opp. Lavereliggende, kystnære områder og arealer på middels og høy bonitet var underrepresentert i forhold til gjennomsnittet i regionen, samt at viktige skogtyper manglet.

        Det er disse manglene en har søkt å dekke opp gjennom dette utvidelsesforslaget. Skogtypene som prioriteres finnes hovedsakelig på privat grunn og i lavlandet. Det er ofte knyttet næringsmessige interesser til disse arealene. Det har av den grunn vært vanskelig å finne skog som tilfredsstiller de kravene til urørthet som i utgangspunktet er ønskelig. En del områder foreslås derfor fredet på tross av at områdene har vært noe påvirket av  hogst og andre inngrep.

        5 av områdene som ble sendt på høring er større enn 10 km². Et av disse (Osdalsjøhøgda) er tidligere administrativt fredet av Statskog og det produktive barskogsarealet regnes ikke til kvoten. Til sammen utgjør det produktive barskogarealet i de andre 4 storområdene over halvparten av det produktive barskogarealet i områdene som ble sendt på sentral høring.

        DN presiserte ved sentral høring at det ikke er mulig å innfri målsettingen om flere store områder og samtidig dekke opp viktige vegetasjonstyper, høyproduktive områder og områder med truede og sårbare arter i  regionen innenfor arealrammen på 40 km² produktiv barskog. En ba derfor høringsinstansene vurdere de store områdene for seg.

4.2. Konfliktreduserende tiltak

I løpet av verneplanprosessen er det fra fylkesmennene og direktoratet gjennomført en rekke tiltak med sikte på å redusere konfliktene. Det regionale barskogutvalget har hatt som oppgave raskt å bidra med opplysninger for å kunne belyse de ulike konfliktene. Utvalget har sammenholdt konfliktene med verneverdiene og gitt råd om hvilke områder som kunne tas ut og hvilke som burde sendes på høring.

        Det regionale utvalget har gjennomført befaringer i noen av de mest konfliktfylte områdene i september 2000: Torjusheia, Haugsjåknipen, Murefjellet, Presteseter (dette området ble tatt ut før sentral høring), Kongsrudtjern, Gullerudtjern, Begna, Skjellingshovde og Rotlia.

        Utover dette har fylkesmennene hatt befaringer og møter med grunneiere i alle områdene. I fylkesmennenes oppsummering og tilråding etter lokal høring er det foreslått ulike konfliktreduserende tiltak i form av at områder blir tatt ut og at andre blir grensejustert. I tillegg er det for flere av områdene foreslått spesielle tilpasninger i fredningsforskriftene, for å imøtekomme ulike brukerinteresser.

        På bakgrunn av møtene, befaringene, fylkesmennenes tilrådinger og rådene fra barskogutvalget reduserte direktoratet antall verneaktuelle områder fra 69 til 55 før sentral høring. Flere av områdene som ble tatt ut før sentral høring var konfliktfylte, og en regner med dette å ha redusert konflikten totalt sett.

        Miljøverndepartementet har i brev datert 26.04.02 bedt Direktoratet om at lokaliteten Rotlia skulle tas ut av verneplanen og at det midlertidige vernet fra 17.03.97 skulle oppheves. Begrunnelsen for dette var det høye konfliktnivået i saken. Direktoratet har etter dette opphevet det midlertidige vernet. Området omtales ikke videre her.

4.3. Barskogutvalgenes vurderinger

Det regionale barskogutvalget for Øst-Norge anbefalte i 2001 at 54 områder ble sendt på sentral høring. Utvalget anbefalte videre, i tråd med fylkesmennenes tilrådinger, grensejusteringer for 14 av disse områdene. Utvalget anbefalte Direktoratet for naturforvaltning å sende de 4 store områdene videre på sentral høring under forutsetning av at en etterstreber en rask avklaring av vernesakene.

        Direktoratet for naturforvaltning fulgte rådet fra det regionale barskogutvalget med unntak av Torjusheia der det regionale utvalget anbefalte å ta området ut, mens Direktoratet for naturforvaltning ønsket å ha området med videre i prosessen.

        Direktoratet orienterte det sentrale barskogutvalget om problemene knyttet til at en kvote på 40 km² produktiv barskog ikke er tilstrekkelig til å oppfylle de erkjente manglene etter fase I i denne regionen. På grunn av dette og signalene om en mulig utvidelse av barskogvernet, fremla DN derfor forslag om at de fire store områdene (Trillemarka, Åsen/Honnsrøve, Skjellingshovde og Fugglia) ikke skulle prioriteres innenfor kvoten. I tillegg foreslo Direktoratet å ta ut ytterligere 8 områder (Torjusheia, Nordskogen, Håøya, Røysa, Utvidelse av Bremsåsen, Utvidelse av N. Skaugumsåsen, Utvidelse av Totenåsen og Utvidelse av Hanestadnea) slik at de gjenstående verneforslag i sum utgjorde ca. 40 km² produktiv barskog. Et flertall i det sentrale barskogutvalget støttet Direktoratet sitt forslag, og anbefalte videre at de gjenstående 44 områdene i verneplanen for barskog i Øst-Norge skulle fremmes for vern. Et mindretall mente fortsatt at både Rotlia og Haugsjåknipen burde tas ut av hensyn til konfliktnivået i disse områdene.

5. Endringer av navn og grenser

På grunnlag av innspill fra navnekonsulentene for Aust-Norge og Agderfylka har Direktoratet for naturforvaltning endret navnet på følgende områder:

Skråstadheia                            (tidligere Skråstadhei-Havsåsen)

Gulspettvannet                         (tidligere Gulspettvann)

Vemannsås                              (tidligere Seterkollen-Vemannsås)

Haraldsfjellet                           (tidligere Haraldsfjell)

Trillemarka                              (tidligere Kortefjell/Trillemarka)

Skotjernfjellet                          (tidligere Skotjernfjell)

Navnekonsulentene tilrår dessuten at Murefjellet endres til Murfjellet, Grøttingnea til Grøtenea og Åsen/Honnsrøve til Åsen. Direktoratet for naturforvaltning viser til kartene som er brukt i vernesaken og ønsker ikke å endre navnene på de to førstnevnte. Ut fra lokale ønsker tilrår DN at Åsen/Honnsrøve får navnet Honnsrøve. Når det gjelder Søndre Håøya, mener DN det er en fordel å beholde dette navnet siden det i denne planen er to ”Håøyer” involvert.
        På bakgrunn av befaringene, den lokale høringen, fylkesmennenes tilrådinger og råd fra det regionale barskogutvalget ble følgende områder grensejustert før sentral høring:

6. Områder tatt ut av planen

På bakgrunn av befaringene, den lokale høringen, fylkesmennenes tilrådinger og råd fra det regionale barskogutvalget vedtok Direktoratet for naturforvaltning å ta følgende 14 områder ut av planen før sentral høring:

Fylkesmennene har innført meldeplikt på disse områdene i tråd med brev fra Landbruksdepartementet av 25.07.01.

7. Generelle merknader

Følgende instanser har hatt saken til uttalelse: 

Lokal høring:

Alle berørte grunneiere og kommuner, landbruksmyndigheter på kommunalt nivå og fylkesnivå, fylkeskommunen og lokale interesseorganisasjoner.
 

Sentral høring:

Landbruksdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltningen, Kommunenes sentralforbund, Forsvarets overkommando, Forsvarets bygningstjeneste, Fiskeridirektoratet, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter for Austlandet og Agderfylka, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, Teledirektoratet, NSB hovedadm., Jernbaneverket, Luftfartsverket, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Statens Naturforvaltningsråd, Statens kulturminneråd, Norges Bondelag , Norges Skogeierforbund, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk skogbruksforening (NORSKOG), Norges fjellstyresamband, Norges Fiskarlag, Norske Reindriftssamers landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Samenes landsforbund, SAS Norge, Braathen flyselskap, Widerøe Flyselskap, Norsk Aero Klubb, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Geologiråd, Norges Idrettsforbund, Prosessindustriens landsforbund, Fortidsminneforeningen, Kulturvernets fellesorganisasjon, Norges turistråd (NORTRA), Reiselivsbedriftenes landsforening, Foreningen våre dyr, Fremtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norges Velforbund, Norges Almenningsforbund, Norsk Limnologforening, Villreinrådet i Norge, Norsk Biologforening, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Energiforsyningens fellesorganisasjon, Fiskerinæringens Landsforening, Norges Kystfiskarlag, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Utmarkskommunenes sammenslutning, Norsk institutt for skogforskning, Norsk institutt for jordforskning, Norsk institutt for vannforskning, Stiftelsen for naturforskning og kultuminneforskning, Universitetet i Oslos Biologiske institutt, Universitetet i Oslos naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige universitet (NTNU), NTNU- Vitenskapsmuseet, Norges Landbrukshøgskole, Havforskningsinstituttet, Norsk Fiskerihøgskole, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning.

Ulike merknader til verneforslaget i den lokale høringen

Mange av merknadene i den lokale høringen er knyttet til enkeltområder, jf. den områdevise gjennomgangen.
        Mange grunneiere er imot fredning, eller ønsker grensejusteringer og spesielle tilpasninger i fredningsforskriftene av hensyn til driften. Kommunene, fylkeskommunene, landbruksmyndighetene og landbruksorganisasjonene er opptatt av at fredning ikke må svekke næringsgrunnlag og bosetning, og foreslår at områder tas ut av planen eller at avgrensing og forskrifter justeres for å ivareta både næringsinteresser og verneinteresser. En del kommuner mener at de får en for stor andel av det statlige vernet på sine arealer. Flere lokale instanser anbefaler at det for områdene heller utarbeides skjøtselsplaner etter skogloven.
        Spesielt grunneiere og landbruksorganisasjonene mener saksbehandlingstid i verneplanen er for lang og at dette både skaper usikkerhet og unødige konflikter. De samme påpeker også at plantefelt ikke bør inngå i verneområder. Flere skogeier-/skogbruksforeninger mener mulighet for å få makeskifte er for dårlig utnyttet, og at årsaken primært er at staten ikke er villig til å betale markedspris for arealene.
        Naturvernforbundet i fylkene og flere andre miljøorganisasjoner mener at arealrammene for vern av barskog er for små.

Følgende sentrale instanser påpeker ingen eller uvesentlige konflikter, eller gir positiv tilslutning til verneforslaget:

Luftfartstilsynet, Havforskningsinstituttet, Villreinrådet i Norge, Kommunenes sentralforbund, Rælingen kommune, Fellesforbundet, Luftfartsverket, Statkraft, Norges geologiske undersøkelser.

Følgende har i den sentrale høringen gitt ulike merknader til verneforslaget

Statens naturforvaltningsråd anbefaler at det foreliggende vernet må følges opp av en omfattende fase III og viser til at skogeierne selv i utgangspunktet ikke er negative til mer vern. Videre barskogvern bør konsentrere seg om store områder. Rådet anbefaler DN å prioritere småområdene i denne omgang, og snarest komme tilbake med egen plan for store områder. I mellomtiden må de store områdene sikres med enten meldeplikt for hogst, ” ventelønn” eller aller helst midlertidig vern.

        Rådet peker på at følgende lokaliteter må vernes ut fra forekomster av sjeldne arter: Haugsjåknipen, Jomåsknutene, Mørkvassjuvet, Murefjellet, Jordstøyp, Vemannsås, Røysa, Middagskollen, Korpen, Gullerudtjern, Heimseteråsen, Stavnselva, Gullenhaugen, Begna, Kongsrudtjern og utvidelse av Østmarka.

        Norsk biologforening påpeker at det er et dårlig miljøpolitisk signal at 21 av de foreslåtte verneområder er innskrenket i forhold til det opprinnelige forslaget. Foreningen viser til at Sverige og Finland har fredet over 3 ganger mer barskog enn Norge og samtidig arbeider med utvidelse av vernete områder. Foreningen mener høringsdokumentet mangler entusiasme for vern av vår rike norske natur. Flere av grensejusteringene synes å ramme områder med forventet høyt biologisk mangfold, som f.eks. skrenter, brattlende, vann, myrer og annen våtmark.

        Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) viser til at utvidelsen av verneomfanget kun vil resultere i at 1% av den produktive barskogen vernes og at dette er langt under våre nabolands satsinger, og enda fjernere fra faglige anbefalinger som ingen går under 5%. SABIMA finner det vanskelig og lite ønskelig å gjøre en så hard prioritering som dette verneforslaget legger opp til. Vernerammen kvalifiserer ikke for mer en ett til to store områder, men da utelukkes brorparten av de mindre områdene. SABIMA forventer av verneplanen følges opp av en fase III, og at områdene som ikke vernes i denne omgang, fortsatt får midlertidig sikring inntil et tilstrekkelig verneomfang er vedtatt.

        SABIMA oppfordrer DN til å se på avgrensing av områdene på nytt i lys av at det må legges sterkere vekt på verneverdiene fremfor eierinteressene.

Norsk skogbruksforening (NORSKOG) hevder at arbeidet med barskogverneplanen kunne vært gjennomført tilnærmet uten konflikter med næringen om arbeidet hadde vært gjennomført med større fleksibilitet og ved å ta hensyn til at problemene oppstår i første rekke som følge av:

·        En uforholdsmessig lang saksbehandlingstid med tilsvarende båndlegging av de foreslåtte områder og usikkerhet med hensyn på framtidig planlegging på den enkelte eiendom.

·        Den enkelte grunneier rammes hardt og at staten praktiserer en erstatningsutbetaling hvor det brukes store ressurser på å presse erstatningen ned til nivåer som oppfattes å ligge klart lavere enn de faktiske verdier

·        Fravær av en aktiv innsats fra staten med hensyn til å fremskaffe aktuelle makeskiftearealer. I kontrast vises det til Forsvarets etablering av Rena Leir.

·        Inntrykk av tilfeldighet i prioriteringen av områder som følge av overfladisk registreringsgrunnlag, med tilsvarende svak dokumentasjon på at de områdene som prioriteres virkelig er de best egnede lokalitetene.

NORSKOG mener det er viktig at fase II blir den siste av barskogvernprosessene. NORSKOG viser til arealrammen gjør det vanskelig å ta inn mer enn et stort område dersom en i tillegg skal oppfylle kravet om arealer i lavereliggende områder. Konfliktgraden må tillegges avgjørende betydning i den endelige utvelgelsen. Områder med høy verneverdi der grunneier enten selv har foreslått vern eller er positiv til et ev. vern bør prioriteres for å senke konfliktnivået i prosessen.

NORSKOG vektlegger at det må foreligge en klar erstatningspraksis og ytes større innsats for  fremskaffe aktuelle makeskiftearealer. De mener det alltid vil være mulig å skaffe verneareal eller makeskifteareal dersom vernemyndighetene er villige til å betale full markedspris for skog. 

Friluftslivet fellesorganisasjon (FRIFO) viser til at skogen er en av de viktigste friluftsområdene vi har i Norge. Organisasjonen er positive til verneplanen og mener at vi bør utvide verneomfanget slik at vi kommer opp på samme nivå som våre naboland i øst. FRIFO er kritiske til arealreduksjonene som ble foretatt før sentral høring, men setter pris på at det i forskriftene er åpnet for aktiviteter som jakt, fiske, turgåing, plukking av matsopp/bær, beiting, vedlikehold av bygninger m.m.

Forsvarets bygningstjeneste, (FBT) eiendomsavdelingen viser til at tre områder som er lokalisert i FBT region Østlandets virkeområde (Langesundstangen, Vestre Bolærne, Søndre Håøya) ikke hemmer militær virksomhet i nevneverdig grad. Ellers vises det til FBT region Sør- og Vestlandet sine kommentarer til lokaliteten Skråstadheia.

Verdens Naturfond (WWF) viser til at Norge er svakest på skogvern i Europa og at vi mangler målsettinger og konkrete ambisjoner for skogvernet. Arealrammen på 40 km² for region Øst-Norge er alt for liten og WWF ber om at regjeringen vedtar vern av alle de fem storområdene som er på sentral høring. Disse må vernes i tillegg til andre områder som skal fylle arealkvoten for regionen. I tillegg mener WWF at vernemyndighetene snarest må starte arbeidet med å:

·        Sikre alle registrerte verneverdige områder mot inngrep. De som ikke er vernet må ikke ødelegges før Norges målsettinger på skogvern er gjennomført på en faglig tilfredsstillende måte.

·        Starte nasjonal verneplan fase III snarest mulig basert på klare mål og virkemidler.

·        Følge opp barskogverneplanen med verneplaner for andre, akutt truede skogtyper.

Fiskeridirektoratet  viser til at verneplanen gjelder barskog og forutsetter derfor at grensene for vernet følger strandlinjen i de verneområder der det er aktuelt. Fiskeridirektoratet forutsetter videre at verneplanen ikke vil medføre konsekvenser for sjøbasert oppdrett i henhold til oppdrettsloven og havbeiteloven samt fiske i henhold til saltvannsfiskeloven.

Norges naturvernforbund og Natur og Ungdom  mener at arealrammen på om lag 40 km² ikke gir et faglig forsvarlig vern av norsk skognatur. For å oppfylle viktige deler av Stortingets intensjoner må Regjeringen vise romslighet nå og verne de 4 foreslåtte storområdene utenfor arealkvoten. Organisasjonene prioriterer små, høyproduktive områder og områder med særlig høy konsentrasjon av rødlistearter først. Alle nasjonalt verneverdige områder må vernes, og en utsiling må bare skje blant de regionalt viktige områdene. Områdene må en få en fullverdig avgrensing i forhold til vernekvalitetene, der er bedre å få med et område mindre enn å ”skamskjære” mange. Organisasjonene mener de foreslåtte vernebestemmelsene i flere tilfeller er for uklare og for lite restriktive til å kunne ivareta naturverdiene på en god måte.

Organisasjonene mener meldeplikten må utvides til å gjelde alle kartlagte områder med regional eller nasjonal naturverdi. Norge må styrke innsatsen for vern av skog og det bør snarest og på grunnlag av verneevalueringen som er underveis, igangsettes en kartlegging og gjennomgang av egnede verneområder for at Norge skal kunne ivareta sine internasjonale forpliktelser.

Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) er positivt til verneforslaget og mener vernet er viktig for å ta vare på artsmangfoldet i barskogen. Forbundet mener det er viktig at verneforskriftene har forankring i selve verneformålet, og støtter forslaget om at jakt, sportsfiske og annet tradisjonelt friluftsliv skal kunne utøves også i barskogreservatene. Aktiv bruk av naturen og opplevelser i verneverdige barskoger er et viktig grunnlag for å etablere interesse for å ta vare på naturen og forvalte den med tanke på framtidige generasjoner.

Botanikere ved Botanisk museum, de naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Oslo, støtter at det er gjort skille mellom ”store” og ”små” områder, og at verneplanen tilgodeser de mindre områdene. De viser til at mangfoldet i plantelivet blir ivaretatt best ved at mange små områder vernes og at mangelen på områder på næringsrik grunn i lavlandet vil bli vesentlig forbedret med det verneforslaget som nå ligger til grunn.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) mener det er så viktig med internasjonal aksept for vår skogpolitikk og omsetning av tømmer at det totale verneomfanget må økes. Forbundet går inn for at en i fase II av verneplanen for barskog i Øst-Norge verner en størst mulig del av de foreslåtte mindre reservatene. Videre ber forbundet om at det startes et arbeid med å vurdere utvida rammer for barskogvernet for å ta vare på større sammenhengende områder med naturskog.

Norges skogeierforbund viser til at mange av de berørte grunneierne ønsker makeskifte, eller gir uttrykk for at makeskifte er en forutsetning for å kunne akseptere vern. Skogeierforbundet ber derfor om at arbeidet med å skaffe makeskiftearealer prioriteres opp, for eksempel ved at Fylkesmennenes landbruksavdelinger mer aktivt går ut og erverver arealer eller finner andre arbeidsformer for å skaffe arealer til makeskifte.

Skogeierforbundet ønsker følgende områder tatt ut av verneplanen: Torjusheia, Jomåsknutene, Gullspettvann, Haugsjåknipen  Rønnomdalen, Grønnåsliane Murefjellet, Gullerudtjern og Rotlia. I følgende området kan skogeierforbundet godta vern under bestemte forutsetninger: Totenåsen, Honnsrøve, Kløvstadhøgda, Fugglia, Hanestadnea og Stimannsberget.

Riksantikvaren viser til at det finnes kulturminner i flere av verneområdene. I slike tilfeller er skjøtsel av kulturminner aktuelt, for eksempel kan rotvelt føre til skader på automatisk fredede kulturminner. Kulturminnet må i så fall sikres.  Regional kulturminneforvaltning er samarbeidspartner når det gjeller skjøtesel av kulturminner. Ivaretakelse av kulturminner bør ikke være i konflikt med vernehensynet.

Norsk Allmenningsforbund mener det ikke er behov for mer vern av barskog. Forbundet mener det er vanskelig å godta påståtte behov for barskogvern uten at en bredere faglig sammensatt gruppe utpeker områdene. Det er vanskelig å skape aksept for vernebehov uten grundig og troverdig dokumentasjon. Forbundet viser ellers til at det er betydelige skogareal som ikke er økonomisk drivverdig og dermed i praksis er fredet. Passiv fredning må være like bra som aktiv fredning. Forbundet mener gjennomføring av vern bør utsettes eller gjøres midlertidig, for eksempel i 20 år, særlig der det er konflikt.

Norges Bondelag mener grunneierne så langt som mulig må kunne drive næringsaktivitet i kombinasjon med verneformålet og at myndighetene ser på mulighetene for å drive et skogbruk som forener bruk og vern.

Bondelaget ber om at områdene Torjusheia, Jomåsknutene, Gullspettvann, Haugsjåknipen, Rønnomdalen, Grønnåsliane, Murefjellet, Gullerudtjern og Rotlia tas ut av planen.

Bondelaget ønsker at forskriften skal åpne for å tillate aktiviteter som kan gi grunneiere og lokalbefolkning mulighet for alternativ utnytting av skogen, der forholdene ligger til rette for dette, for eksempel utnyttelse av jakt og fiske i næringssammenheng. Bondelaget forutsetter videre at beite, der dette er aktuelt, kan fortsette som før.

8. Direktoratet for naturforvaltnings kommentarer til generelle spørsmål

Direktoratet vil kommentere en del generelle forhold knyttet til verneplanen for barskog i Øst-Norge.

Valg av områder og omfanget av barskogvern i regionen

Direktoratet viser til at Stortinget har fastsatt totalrammen for vern av produktiv barskog i landet. Stortinget har videre gitt føringer når det gjelder avveininger i forhold til konfliktfylte områder og hvilke typer barskogområder som skal prioriteres.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000 (Barskogvernmeldingen), ga energi- og miljøkomiteen uttrykk for at de siste villmarkene av skog nå forsvinner hurtig, og at det haster med å sikre de gjenværende områder for ettertiden, jf. Innst. S. nr. 220 (1995-96). Direktoratet viser også til at en gjennom verneplanprosessen har vektlagt å foreta avveininger mellom næringsinteresser og vern, og at områder med store verneverdier er tatt ut av planen av hensyn til næringsinteresser og en begrenset kvote. På grunnlag av høringsrundene er det også foreslått grensejusteringer og tilpasninger i forskriftene. Når det gjelder forholdet mellom privat grunn og statsgrunn, mener direktoratet at det ikke vil være mulig å ivareta målsettingen om å frede et representativt utsnitt av de typiske barskogområdene og de spesielle/sjeldne/truede elementene i regionen, dersom en må avgrense seg til å velge eiendommer i statlig eller offentlig eie.

DN presiserer at alle områdene som var med i den sentrale høringen oppfyller naturvernlovens krav til fredning som naturreservater. Den fastsatte kvoten gjorde det likevel nødvendig å prioritere mellom områdene. DN mener det er umulig å få vernet både store områder og et tilstrekkelig areal med høyproduktiv skog i lavlandet, lokaliteter med trua og sjeldne arter m.v. På grunn av dette og signalene fra Regjering og Storting om at det skal satses på økt vern av skog, tilrår derfor DN at de fire store områdene, Trillemarka, Honnsrøve, Skjellingshovde og Fugglia, ikke prioriteres innenfor kvoten. I forhold til den fastsatte kvoten tilrår DN også  at områdene Torjusheia, Nordskogen, Håøya, Utvidelse av Bremsåsen, Utvidelse av N. Skaugumsåsen, Utvidelse av Totenåsen og Utvidelse av Hanestadnea ikke fredes nå. Dette utvalget er gjort på bakgrunn av fylkesmennenes prioriteringer, og i samråd med de regionale barskogutvalgene og det sentrale barskogutvalget. Etter at Miljøverndepartementet bestemte at Rotlia skulle tas ut av verneplanen, har DN valgt å inkludere Røysa, slik at kvoten i denne verneplanen utnyttes fullt ut.

Mange grunneiere og næringsorganisasjoner for skogbruket etterlyser  dokumentasjon på at det ikke finnes andre og like verdifulle områder andre steder. Dette brukes som et argument for å ta ut konkrete områder av verneplanen der det er sterke næringsinteresser. DN ser det som sikkert  at det finnes flere verneverdige lokaliteter i regionen. Registreringen av lokaliteter i denne verneplanen er imidlertid utført av flere forskjellige og anerkjente fagmiljøer, der den samlede kompetansen er svært stor. DN viser også til at omlag 300 lokaliteter er vurdert i forbindelse med verneplanen. DN mener derfor at kartleggingen av lokaliteter er gjennomført så grundig og forsvarlig som råd er innenfor de rammer som forelå.

Påvirkningsgrad

Kystnære områder og områder på høy og middels bonitet  i lavlandet er prioritert i utvidelsen av barskogvernet i Øst-Norge. Direktoratet viser til at det er et faktum at den aller største delen av slike arealer er påvirket av skogbruksaktivitet da dette ofte er den mest lettdrevne og økonomisk interessante skogen. Fra flere høringsparter er det vist til at områder med kulturpåvirkning er tatt med i verneplanen. Etter direktoratets mening er dette en nødvendig tilpasning dersom Stortingets målsetninger skal oppfylles. Direktoratet mener like fullt at alle områder som omtales i denne tilrådingen, fyller kravene til naturreservater etter naturvernloven.

Sikring av områder tatt ut at planen

Flere høringsinstanser etterlyser en utvidelse av skogvernet, og er bekymret for skjebnen til områdene som ikke kan fredes innenfor kvoten på 40 km² produktiv skog. DN viser til Landbruksdepartementets brev av 25.07.01 der Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har fastsatt at det skal innføres meldeplikt med hjemmel i skoglovens §19 i de områder som etter 1. august 2001 tas ut av bruttolistene for verneplan Midt-Norge og verneplan Øst-Norge, fra det tidspunkt disse områdene tas ut av bruttolista.

9. Ulike merknader til fredningsforskriftene.

Følgende merknader er gitt i den lokale høringen:

Mange grunneiere og skogeier-/skogbruksforeninger ønsker at motorisert uttransport av felt storvilt skal kunne skje uten særskilt dispensasjon. Noen viser også til at det bør være et generelt unntak for bruk av hest til dette formålet.

Eiere og rettighetshavere til eksisterende bygninger (setrer, hytter og lignende) viser til behov for å kunne hogge ved til disse.

Fylkeslandbruksstyret i Oppland mener bestemmelsen om at DN kan regulere beitetrykket gjennom egen forskrift kan skape usikkerhet og konflikt. Styret mener bestemmelsen enten bør tas vekk, eventuelt bare tas med etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Følgende merknader er gitt i den sentrale høringen:

Arrangementer

Naturvernforbundet og natur og Ungdom mener at i små og slitasjeutsatte naturreservater, som f.eks. Skråstadheia, Grønnåsliane, Langesundstangen, Solfjellåsene, Haraldsfjellet, Gullerudtjern kan selv arrangementer som ikke betraktes som "større", skade vegetasjonen. De mener derfor at alle arrangementer i utgangspunktet må være forbudt i disse områdene, men at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon for gjennomføring av mindre arrangementer (jf. forslag til bestemmelse V 8, første del i forskrifter for Skråstadheia naturreservat). Fylkesmannen i Oppland tilrår et tillegg i bestemmelsen om forbud mot ”teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangement”. De ønsker at ”organisert virksomhet i regi av ideelle lag og foreninger, universitet, skoler eller andre institusjoner” skal være tillatt når det på forhånd er gitt melding til forvaltningsmyndigheten.

NJFF er positivt til forslaget om å åpne for trening av jakthunder og gjennomføring av jaktprøver i henholdt til gjeldene reglementer og retningslinjer. Norges orienteringsforbund er tilfreds med at forskriftene er endret etter lokal høring. De forutsetter etter dette at alle deres aktiviteter går under ”turvirksomhet i regi av ideelle lag og foreninger” og derfor kan foregå uten spesielle begrensinger i verneområdene.

Vedlikehold av anlegg, herunder kraftanlegg

Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) mener rettigheter, drift og vedlikehold av kraftledninger, dammer og vannkraftanlegg må ivaretas tilfredsstillende gjennom forskriftene. Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har hatt en diskusjon om prosess vedrørende mulige standardbestemmelser for kraftledninger i forhold til verneplaner med hensyn til rettigheter til drift, vedlikehold, oppgradering/fornyelse og adgang til motorisert ferdsel. Departementene har nå kommet fram til en tekst som bør legges til grunn i den enkelte sak. NVE har ytterligere kommentarer under følgende områder: Skråstadheia, Åsermarka, Ramfoss, Heimseteråsen, Stavnselva, Skjellingshovde, Begna, Liadalen og Honnsrøve. Norges skogeierforbund mener det bør være generell tillatelse til bruk og vedlikehold av eksisterende veier,

Militær virksomhet

Statens naturforvaltningsråd mener at militær operativ virksomhet kun under spesielle omstendigheter kan vurderes tillatt i naturreservater, og at dette kun bør skje etter søknad. Rådet mener dette sikrer forvaltningsmyndigheten bedre oversikt og at man oppnår en forpliktende dialog mellom forvaltningsmyndighet og Forsvaret.

Motorferdsel

NJFF tolker forslaget til verneforskrift slik at det kan åpnes for å nytte (motorisert) elgtrekk. NORSKOG foreslår at det gis en generell åpning for uttransport av felt storvilt og foreslår at bestemmelsen om at jakt er tillatt får følgende ordlyd: ”Jakt, - herunder bruk av egnet motorisert lett utstyr for uttransport av felt storvilt.” Uttalelsen støttes av Fylkesmannen i Aust-Agder. Norges skogeierforbund mener det bør være tillatt med motorferdsel for gjennomføring av tiltak fastlagt i driftsplaner/forvaltningsplaner for vilt og fisk og for uttransport av felt storvilt.

Kalking

NJFF forutsetter at igangsatt kalkingsvirksomhet vil kunne videreføres også i framtiden. Kalking er et midlertidig restaureringstiltak for å kompensere for forsuringsskader som er påført naturen gjennom menneskeskapte forurensninger.

Forvaltningsplaner

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at det i naturreservater med forvaltningsmessige utfordringer, som f.eks. Skråstadheia, Håøya i Telemark, Solfjellåsene, Haraldsfjellet, Branden og Trillemarka er viktig med regelmessig oppsyn og utarbeidelse av forvaltningsplaner. Manglende utarbeidelse av forvaltningsplaner må imidlertid ikke være til hinder for gjennomføring av nødvendige forvaltningstiltak.

Skjøtsel

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener hogst som skjøtsel  bare må brukes på kulturskog, med den hensikt at skogen raskere skal oppnå naturtilstand, samt i hagemarksskog, kulturbetingete løvsuksesjoner eller for å fjerne treslag som ikke er naturlig hjemmehørende på stedet. Hogst som skjøtsel må ikke gjennomføres for å påvirke arealer som allerede har en viss naturlig struktur og åpenhet. Som skjøtselsform anbefales ringbarking av trær fremfor hogst, da ringbarking i større grad vil ivareta mangfoldet knyttet til døde trær. Hogde / ringbarkede trær må forbli liggende på bakken.

Telting

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er enige med Fylkesmannen i Buskerud i at telting bør være forbudt i små og/eller slitasjeutsatte reservater, som f.eks. Grønnåsliane, Langesundstangen, Solfjellåsene, Haraldsfjellet og Gullerudtjern.

Bålbrenning

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom: viser til at i områder med rike forekomster av truede lav på kvist (f.eks. Honnsrøve og Begna) kan bålbrenning lokalt påvirke verneverdige forekomster av lav. Derfor foreslår organisasjonene at det under punktet om at bålbrenning er tillatt, tilføyes en setning om at det bare er lov  å plukke små kvist på bakken til ved. Organisasjonene mener også at det foreslåtte bålforbudet for områder som er mindre enn 1 km², bør vurderes i hvert enkelt tilfelle og ut fra lokale forhold. De viser til at en rekke reservater som er større enn 1 km² også kan være sårbare for bålbrenning. De mener bålforbudet bør gjelde i spesielt mye brukte friluftsområder (f.eks. bynære områder), sårbare friluftsområder (f.eks. langs Oslofjorden), områder der brann ikke har vært en naturlig økologisk faktor (f.eks. bekkekløfter), langstrakte områder der det er anledning til bålbrenning utenfor reservatgrensene innen kort avstand (f.eks. Begna) og områder med rike forekomster av rødlistede arter på kvist (f.eks. Begna og Honnsrøve). Dessuten bør forskriftene i tillegg åpne for at fylkesmannen eller DN kan innføre restriksjoner dersom det oppstår fare for skade på naturverdiene som følge av bålbrenning. NJFF kan ikke se at bålbrenning i det omfang det vanligvis dreier seg om ved utøvelse av friluftsliv utgjør en trussel mot barskogen som naturtype eller er i strid med verneformålet. Eventuelle konflikter må kunne løses gjennom aktiv informasjon og kommunikasjon mellom forvaltning og brukersiden. Bålbrenning er for mange en viktig del av et aktivt friluftsliv og viderefører lange og gode tradisjoner.

Forvaltningsmyndighet

Flere organisasjoner (SABIMA, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom) er negative til at kommunene skal overta forvaltningsmyndigheten for naturreservatene. SABIMA mener at barskogreservatene må forvaltes av statlige myndigheter for å sikre en mest mulig enhetlig forvaltning. Derfor mener de også at forvaltningsmyndighet må legges til fylkesmannen og at dette skal nedfelles eksplisitt i forskriftene.

Vedhogst

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom viser til at de foreslåtte forskriftene for Trillemarka gir forvaltningsmyndigheten mulighet for å tillate hogst av ved i tilknytning til hytter. Det samme gjelder forskriftene for Murefjellet naturreservat, der det ligger en hytte innenfor området. Ut fra formålet om å bevare barskogen mest mulig urørt, bør verneforskriftene ikke kunne åpne for å tillate til vedhogst innenfor verneområdene, uten at dette samtidig ivaretar spesielle kulturlandskapsverdier og rødlistede arter som er avhengig av hevd. Ved bør i stedet fraktes inn i områdene, og at det eventuelt gis tillatelse til motorisert ferdsel i den forbindelse. NORSKOG foreslår at det angis i § 4 at bestemmelsene ikke er til hinder for: ”Hogst av ved til eksisterende bygninger innenfor verneområdet.”

Forskning og andre undersøkelser

Botanikere ved Botanisk museum, de naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Oslo ønsker et generelt unntak for forskningsaktiviteter som for eksempel permanent merking av vegetasjonsanalyseflater med underjordiske eller overjordiske aluminiumsplastrør og -pinner. Bergvesenet oppfatter forskriftene slik at de ikke er til hinder for geologiske undersøkelsesaktiviteter som ikke setter vesentlige spor om som bare har til hensikt å følge (kartlegge) bergarter, mineralisering og geologiske strukturer gjennom naturreservatene fra områder utenfor.

10. Direktoratet for naturforvaltnings kommentarer til fredningsforskriftene.

Direktoratet for naturforvaltning har gjennomgått innholdet i fredningsforskriftene og har følgende  kommentarer til en del aktuelle temaer i tilknytning til disse.

Generelt om utforming av fredningsforskrifter og forvaltning av barskogreservater

Direktoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av fredningsforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for fredningsformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærming som er lagt til grunn i barskogvernet reflekteres.

Direktoratet viser til at fredningsforskriftene er utformet på grunnlag av naturvernloven. Formuleringer av rent opplysende karakter, for eksempel henvisninger til annet lovverk, bør som hovedregel ikke inngå i forskriftene. Selv om forskriftene ikke er til hinder for bl.a. jakt og fiske og til dels også bålbrenning, må dette foregå i samsvar med de spesielle lovene som gjelder for slike aktiviteter, i dette tilfellet hhv. viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og brannvernloven. Tilsvarende vil også gjelde for aktiviteter som kan tillates etter søknad, for eksempel motorferdsel. Avhengig av hva slags motorferdsel det er snakk om, vil også tillatelse etter motorferdselloven være nødvendig.

I Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 om motorferdselloven, er det anbefalt at søknaden først behandles i forhold til fredningsforskriften. Dersom det blir gitt unntak fra fredningsforskriften, behandles søknaden i forhold til motorferdselloven. Forvaltningsmyndigheten bør sørge for den nødvendige koordinering. Direktoratet mener at slike opplysninger har en naturlig plass i informasjonsmateriell og forvaltningsplaner.

Kort om forskriftenes innhold

·        Fredningsforskriftene innebærer fredning av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i fredningsforskriften åpnet for visse typer anlegg.

·        Fredningsforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablert plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

·        Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om ”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed er tillatt. Dette gjelder ikke for øvelseskjøring i tilknytning til slike formål.

·        Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatene.

·        Vedlikehold av anlegg, herunder bygninger, som er i bruk på fredningstidspunktet er tillatt. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark. Vedlikehold omfatter ikke nybygging eller utbedring, men en opprettholdelse av opprinnelig standard.

·        Tradisjonell beiting er tillatt, d.v.s. beiting med dyrearter og i det omfang som tidligere har foregått i området. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatene. Denne myndighetene er allerede delegert til DN, og bestemmelsen er derfor bare av opplysende karakter.

·        Bålbrenning er på visse vilkår tillatt i de fleste reservatene, mens det i noen reservater er forbudt.

Fredningsforskriftene for verneplan barskog fase II i Øst-Norge

Til den lokale høringen for fase II av verneplanen for barskog i Øst-Norge ble det laget en generell fredningsforskrift (jf. kapittel 6.1 i DN-rapport 1999-4). Det ble i tillegg laget egne forskriftsforslag for alle områdene som ble sendt på lokal høring. Ordlyden i den generelle forskriften ble endret noe etter den lokale høringen for å gi mer fleksibilitet m.h.t. i ferdsel. Dette er nærmere beskrevet under.

Tiltak som kan endre naturmiljøet

I de foreslåtte forskriftene § 3 pkt. 3 er det en ikke uttømmende opplisting av tiltak som kan endre naturmiljøet, herunder kalking. Formålet med fredning av områdene i verneplanen omfatter bevaring av alt naturlig plante- og dyreliv og alle de naturlige økologiske prosessene. I verneplanene for  barskog i Nord-Norge  og Midt-Norge fase II mente DN at kalking ikke var forenlig med dette formål. I de verneområdene som omfattes av Øst-Norge planen er det derimot flere steder betydelige og menneskeskapte forsuringsproblemer. I mange vassdrag  er det over lang tid foretatt kalking for å kompensere for skadene på naturen. DN legger til grunn at denne aktiviteten kan fortsette i de aktuelle områdene, men at det må søkes om dispensasjon etter § 5 i verneforskriften. Dersom det skulle oppstå forsuringsproblemer som følge av forurensning i øvrige verneområder, kan kalking ev. gjennomføres som skjøtselstiltak for å ivareta/fremme fredningsformålet. DN tilrår ellers at opplistingen i § 3 pkt. 3 følger malen i DN håndbok 17-2001- Områdevern og forvaltning. Forbudet mot opplag av båt er tatt vekk i verneområder der det ikke finnes vassdrag og innsjøer som egner seg for bruk av båt.

Vedlikehold av bygninger og anlegg

Direktoratet mener at bygninger og veier kan betraktes som anlegg. Generelt er det ikke aktuelt å åpne for vedlikehold av veier som ikke lenger har noen funksjon når området fredes. DN legger derfor til grunn at traktor-/kjerreveier ikke regnes som ”vei” og derfor ikke er tillatt å vedlikeholde. I de tilfeller traktor-/kjerreveier må benyttes som adkomst til arealer utenfor reservatet, er det likevel gjort unntak for vedlikehold og bruk av disse i forskriftene.

Avgrensing mot sjø

En rekke områder i denne verneplanen grenser til sjø. Med unntak for området Oust har DN likevel ikke registrert kommentarer knyttet til drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. Ut fra tidligere erfaring er dette en aktuell problemstilling i de fleste områder som grenser til sjø. DN legger til grunn at drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og installasjoner er tillatt og går inn under det generelle unntaket for drift og vedlikehold av eksisterende anlegg (jf. § 4). Eventuelle nye anlegg må det søkes om dispensasjon for, og DN tilrår at en slik bestemmelse innføres i alle områder som grenser til sjø, dvs. Langesundtangen, Grønnåsliane, Haraldsfjellet, Solfjellåsen, Håøya, Søndre Håøya, Rødsåsen, og Vestre Bolærne.

Ferdsel, herunder motorferdsel.

På bakgrunn av høringsrundene, endringer i forbindelse med verneplan for barskog i Midt-Norge del II, råd fra det sentrale barskogutvalget og en vurdering av forholdene i regionen, foreslår direktoratet endringer (i forhold til DN-rapport 1999-4) i bestemmelsene for ferdsel. Forbudet mot organisert bruk tas ut av forskriftene, slik at turvirksomhet i regi av ideelle lag og foreninger, universiteter, skoler eller andre institusjoner kan skje uten å søke dispensasjon. DN mener at fylkesmannen i Oppland sitt forslag om at forvaltningsmyndigheten skal ha melding før ”ideelle lag og foreninger, universitet, etc.” besøker reservatene er en unødvendig streng bestemmelse. Denne og lignende bestemmelser er tatt vekk i de verneforskriftene den er foreslått. DN har også fjernet bestemmelser om at det kan søkes om ”Avgrenset bruk av naturreservatet i undervisningssammenheng”. Siden det ikke lengre er noe forbud mot denne type bruk, faller behovet for en slik bestemmelse bort. DN tilrår å opprettholde et forbud mot teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer, men med adgang til å få dispensasjon for begrenset bruk i så måte. Direktoratet finner grunn til å presisere at en her sikter til virksomhet som innebærer aktiviteter utover vanlig ferdsel til fots, og at bestemmelsen ikke er til hinder for turvirksomhet som nevnt foran. Det legges også til grunn at ordinær teltslagning med inntil noen få telt er tillatt. I enkelte områder langs kysten med spesielt stor fare for slitasje på strandvegetasjonen er det likevel foreslått å ha forbud mot telting.

DN støtter ikke tolkningen til Norges Orienteringsforbund om at nevnte endring i ferdselsbestemmelsene betyr at alle forbundets arrangementer dermed er tillatt - turmarsjer, orienteringsløp etc. Større arrangementer av denne typen må det derfor søkes om dispensasjon for. Når problemstillingene om omfang, tid og sted er avklart, bør det likevel kunne gis dispensasjon for flere år slik at unødig saksbehandling unngås.

Med hjemmel i naturvernloven § 22 første ledd og etter delegert myndighet, kan direktoratet av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i naturreservater dersom dette skulle vise seg nødvendig. En slik formulering er tatt inn i forskriftene som en opplysning, på bakgrunn av oppmykning av bestemmelsene. Dersom det skulle oppstå problemer som følge av ferdsel i et barskogreservat, mener direktoratet at det er svært viktig at problemene søkes løst i et samarbeid mellom forvaltningsmyndigheten og aktuelle organisasjoner/brukere, før en eventuelt vurderer å regulere eller forby ferdsel. I tilfeller der forvaltningsmyndighet ikke er delegert til kommunen, må kommunen trekkes med i et slikt samarbeid.

Adgangen til å regulere eller forby ferdsel, jf. naturvernloven § 22, omfatter all ferdsel og da også motorferdsel. I forbindelse med motorferdsel vil direktoratet understreke den økosystemtankegang som er lagt til grunn i barskogvernet. Formålet er ikke bare knyttet til å bevare barskogen i seg selv, men alt naturlig plante- og dyreliv og alle de naturlige økologiske prosessene. Dette fremkommer klart i fredningsformålet i de foreslåtte forskriftene. Dette innebærer at motorferdsel ikke bare kan vurderes i forhold til mulige skader på vegetasjonen, men også i forhold til at det kan ha forstyrrende effekter i forhold til dyrelivet og de naturlige økologiske prosessene. Motorferdsel i barskogreservatene bør på dette grunnlag begrenses til et minimum, og det er behov for særskilte bestemmelser som gir mulighet til større grad av styring enn gjennom lov om motorferdsel. På bakgrunn av høringsrundene og fylkesmennenes tilrådinger, foreslår direktoratet spesielle tilpasninger i forskriftene for de enkelte områdene, slik at motorferdsel i forbindelse med visse formål er tillatt eller kan tillates etter søknad. Direktoratet har funnet det ønskelig med en presisering av tidligere regelverk, ved at man nå har tatt inn en egen hjemmel for å gi  dispensasjon til nødvendig motorferdsel etter søknad.

Motorferdsel på barmark vil opplagt kunne komme i strid med fredningsformålet. Bestemmelsene i de foreslåtte foreskriftene er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. Dette omfatter ikke øvelseskjøring i tilknytning til slike formål, der det må søkes om særskilt tillatelse. Utover dette mener direktoratet i utgangspunktet at all motorferdsel på barmark må behandles på grunnlag av søknad, slik at både tidspunkt for kjøring, type kjøretøy, trasévalg og omfang kan vurderes i forhold til fredningsformålet. Unntak fra dette kan være motorferdsel på barmark langs etablerte, faste kjøretraséer og på veier. Når det gjelder uttransport av felt elg med mindre motorredskaper som for eksempel jernhest, elgtrekk etc., bør det kunne vurderes å gi flerårige dispensasjoner.

Direktoratet mener med bakgrunn i betraktningene over at det ikke bør innføres et generelt unntak eller dispensasjonshjemmel for motorferdsel i forbindelse med tiltak godkjent i driftsplan for vilt og fisk.

Kraftlinjer

Direktoratet mener at vedlikehold av kraftlinjer og rydding i og langs trasé bør være tillatt, og at motorferdsel i forbindelse med tilsyn kan tillates etter søknad. Spørsmål om hogst av enkelttrær utenfor ryddebeltet og fornyelse av kraftlinjer, bør behandles som dispensasjonssaker.

Motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold, fornyelse og oppgradering av installasjoner for overføring av kraft, skal skje etter søknad. Hensikten er å kunne planlegge kjøretraséer og lignende for dermed å kunne unngå å redusere verneverdier. Det skal for eksempel kunne gis tillatelser til et visst antall turer med motorkjøretøy eller for et begrenset tidsrom, i forbindelse med drift og vedlikehold av installasjoner for overføring av kraft.

Ved akutte feil på kraftledninger kan det oppstå behov for umiddelbar reparasjon av installasjoner som medfører bruk av motorkjøretøy. I slike akutte tilfeller vil det ikke være tid til å innhente tillatelse til bruk av motorkjøretøy i verneområdet. Det forutsettes i slike tilfeller at motorferdsel skjer mest mulig skånsomt, og at det snarest mulig i ettertid meldes fra til ansvarlig forvaltningsmyndighet for verneområdet.

Miljøverndepartementet vil legge til at bestemmelsene åpner for at oppgradering og/eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt kan finne sted uten særskilt tillatelse når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Bestemmelsen omfatter tilfeller hvor det oppføres andre typer master, ved oppsetting av større master eller opphenging av nye liner m.v. som endrer anleggets egenskaper i forhold til hva det er gitt konsesjon til å etablere, og når endringen ikke innebærer en vesentlige fysisk endring i forhold til formålet med vernet. Eksempel på tiltak kan være endring av driftsspenning eller linetykkelse. Oppgraderinger som innebærer bruk av større eller endrede master kan også omfattes dersom det ikke kommer i konflikt med verneverdiene.

Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under den generelle unntaksbestemmelsen skal behandles etter søknad. Med dette siktes til tilfeller hvor oppgraderingen eller fornyelsen  kan innebære en vesentlig fysisk endring i strid med verneformålet. Ved vurderingen av om oppgraderingen eller fornyelsen innebærer en vesentlig fysisk endring i forhold til formålet med vernet vil være en konkret vurdering av tiltakets samfunnsmessige betydning satt opp mot hensynet til verneformålet i det enkelte tilfelle. Departementet antar at slike dispensasjoner under normale omstendigheter vil kunne gis. Hensikten med konkret søknad er også å etablere en kontakt i forkant mellom tiltakshaver og forvaltningsmyndigheten for verneområdet med sikte på drøfte avbøtende tiltak slik at mulige negative konsekvenser for verneformålet som følge av anlegget i størst mulig grad reduseres, og dermed synliggjøres allerede i søknaden. Hensikten er ikke å diskutere nedleggelse eller dramatiske omlegginger av det eksisterende anlegget, men derimot en mest mulig skånsom utforming og mindre justeringer av anlegget. Opprettholdelse av luftledning i det samme området skal normalt aksepteres. Ved vurderingen skal det legges vekt på tiltakshaverens plikter etter energiloven til å sørge for å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende leveringskvalitet, samt plikten til ved planlegging, utførelse og drift av elektriske anlegg plikter å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.

Departementet vil presisere at nye kraftledninger krever særskilt tillatelse etter søknad. Slike søknader vil bli behandlet i henhold til den generelle dispensasjonsbestemmelsen. Hvis et planlagt nytt anlegg ikke er i direkte konflikt med verneformålet, kan det gis tillatelse til et slikt tiltak.

Plantefelt

Noen av områdene omfatter plantefelt. Av hensyn til fredningsformålet kan det være ønskelig å ta disse ut. Følgelig er det i forskriftene gitt mulighet til hogst av plantefelt etter søknad. Der det er åpnet for hogst av plantefelt er det også tatt med mulighet for å søke om motorferdsel i forbindelse med  dette.

Beiting

Med begrepet ”tradisjonell beiting”, forstås beiting med de dyrearter og i det omfang som tidligere har foregått innenfor det aktuelle område. Direktoratet legger til grunn at beiting som kan ha ligget nede noen år, for eksempel beiting med storfe, vil være tillatt. Beiting med for eksempel geit i et område der det ikke har foregått tidligere, vil imidlertid ikke være tillatt. Direktoratet bemerker at en eventuell regulering vil kreve at det fastsettes en egen forskrift om dette, og  viser til ordlyden i forskriften: ”Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet.” Dersom det skulle oppstå problemer som følge av beiting i et barskogreservat, mener direktoratet at det er svært viktig at problemene søkes løst i et samarbeid mellom forvaltningsmyndigheten og aktuelle organisasjoner og brukere, før en eventuelt vurderer å regulere beitetrykket ved forskrift. I tilfeller der forvaltningsmyndighet ikke er delegert til kommunen, må kommunen trekkes med i et slikt samarbeid. Direktoratet foreslår at den endrede ordlyden tas inn i forskriftene for samtlige områder. I områder der det er kommet ønsker om motorferdsel i forbindelse med beiting, er det tatt inn en mulighet for å søke om dispensasjon til dette.

Bålbrenning

Direktoratet mener at spørsmålet om bålbrenning må relateres til områdenes sårbarhet - herunder størrelse, brannfare og mulighetene for slukking, forekomst og nydannelse av tørt virke og omfanget av bruk. På bakgrunn av fylkesmennenes tilrådinger foreslår direktoratet at bålbrenning på visse vilkår tillates i de fleste områdene. Fordi vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse, må det åpnes for bålbrenning i forskriftene. Direktoratet foreslår at ”bruk av tørre kvister og medbragt ved til bål” generelt skal være tillatt i reservater på over 1000 dekar. Etter konkret vurdering er det likevel foreslått bålforbud i noen av reservatene som er over 1000 dekar.

Vedhogst

I en del reservater finnes det hytter eller koier og det er ofte ønske om å hogge ved til disse. DN mener slik hogst er akseptabel der konsekvensene av å frakte inn ved er større enn selve hogsten. Der hvor hytter eller koier har gode adkomstmuligheter (nær vernegrensen eller vei) bør derimot ved transporteres inn.

Landfester og opplag av båt i områder som grenser til sjø

Når det gjelder nødvendige tiltak på land i forbindelse med fiske og havbruk, er det åpnet for etablering av enkle landfester for fartøyer, fiskeredskaper og for oppdrettsanlegg lokalisert utenfor verneområdet, fordi dette ikke er vurdert å komme i vesentlig konflikt med verneverdiene i denne verneplanen. Det forutsettes at slike landfester kun består av enkle bolter og lignende. For andre tiltak på land i forbindelse med fiske og havbruk må dette vurderes etter søknad i hvert enkelt tilfelle. DN foreslår at en slik bestemmelse settes tas med i alle områder som grenser til sjø, jf. avsnitt om Vedlikehold av bygninger og anlegg.

Militær operativ virksomhet

Direktoratet for naturforvaltning viser til brev fra Forsvarets overkommando, Operasjonsstaben, av 07.01.97 der det fremgår hva som menes med ”militær operativ virksomhet” i vernede områder. Motorferdsel i forbindelse med vanlige øvelser omfattes ikke av begrepet, og er således ikke tillatt.

Forskning og andre undersøkelser i verneområder

Det vises til Bergvesenets høringsuttalelse der det bes om at det gjennom verneforskriftene gis adgang til å foreta geologisk undersøkelser som ikke medfører inngrep av synlig art når hensikten er å ”forfølge” et geologisk forskningsobjekt eller et prospekteringsobjekt gjennom verneområdet. Direktoratet for naturforvaltning viser her til forskriftens § 8, der det kan gjøres unntak fra forskriften for vitenskapelige undersøkelser eller arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. Det presiseres i denne sammenheng at slike undersøkelser må vurderes fra område til område, samt at undersøkelser med formål å finne økonomisk drivbare forekomster ikke vil være ønskelige, da utnyttelse av slike i de aller fleste tilfeller vil være i strid med verneformålet.

Når det gjelder behovet for vitenskapelige undersøkelser, viser DN til at søknader om dette  også må behandles etter forskriftens § 8.

Sammenslåing med tidligere fredede områder og oppheving av midlertidig vern.

For en del områder er det aktuelt å samordne forskriftene med tilgrensende eksisterende naturreservater. Dette gjelder områdene Skråstadheia, Grønehaugen, Haraldsfjellet, Liadalane, Hagahogget, Østmarka og Kløvstadhøgda. I tillegg foreslås en del av Søndre Jeløy landskapsvernområde fredet som Rødsåsen naturreservat, en del av Semsvannet landskapsvernområde foreslås fredet som en del av Hagahogget naturreservat, mens en del av Hanestadnea naturreservat foreslås fredet som en del av Grøttingnea naturreservat. Som en følge av at forskriftene samordnes, oppheves eller endres de eksisterende forskriftene for disse områdenesamtidig med at det fattes vernevedtak i Verneplan for barskog Øst- Norge, fase II.

DN tilrår også at de midlertidige vernevedtakene for Vondalen (16.10.1998), Stavnselva (09.07.1997), Kongsrudtjern (20. 10.1998) og Kløvstadhøgda (25.06.1997) oppheves samtidig med at det fattes et vernevedtak i verneplan for barskog øst-Norge.Fase II.

Av de områdene som DN ikke prioriterer innenfor arealrammen er Bremsåsen, Nordre Skaugumåsen og Totenåsen, også utvidelser av eksisterende verneområder. Nordre Skaugumåsen berører i tillegg Semsvannet landskapsvernområde. For utvidelsene og for Nordre Skaugumåsen og Semsvannet gjelder samordningen av forskrifter som nevnt ovenfor.

Miljøverndepartementet vil bemerke at områder som DN ikke prioriterer innenfor arealrammen, utvidelser av Bremsåsen, Nordre Skaugumåsen og Totenåsen nevnt ovenfor, samt Trillemarka, Torjusheia, Nordskogen, Håøya og Grøttingnea blir foreslått vernet, jfr. Kap.1 BAKGRUNN, side 1-2

11. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det legges opp til at Direktoratet for naturforvaltning avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte området. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innefor ordinære budsjettposter.